lørdag, desember 11, 2010

Maasaibesøk!

På Kao la Amani (barnehjemmet) jobber det 4 jenter som er ca. på min alder. De bor på barnehjemmet, en på hvert av barnerommene, lager mat, vasker klær (og dette er en litt mer tidkrevende prosess enn i Norge, de vasker alt for hånd!) og underholder barna. Noen av de er også lærere på førskolen som barnehjemmet driver. Jeg blir stadig imponert over energien til disse jentene, selv er jeg helt kake etter noen timer på barnehjemmet, der jeg stort sett bare leker og aktiviserer ungene!

En av jentene som jobber der heter Elisifa (Elly), og hun er en av de jeg har snakket mest med av jentene. Hun er lærer på førskolen selv om hun ikke har fullført videregående selv (hun holder på med det), og jeg synes hun er utolig flink med ungene, til å inkludere alle og til å gi dem oppmerksomhet. Førskolen har juleferie nå, så Elly er hjemme hos familien sin som bor utfor Arusha på ferie, og i går var jeg på besøk hos henne!

Elly er maasai, et av de ca. 120 folkeslagene her i Tanzania som er blant de mest kjente for utlendinger, på grunn av at de lever på samme måte nå som de alltid har gjort. Kjennetegnene er røde, flagrete "tepper" til klær, store hull i ørene, og alltid en stokk i hånda. Familien til Elly lever ikke fullt så tradisjonelt, de bor i et vanlig hus og går med vanlige klær. Grunnen til dette var i følge Elly at de er kristne, og da trenger de ikke leve sånn. Landsbyen de bor i ligger 20 min å gå fra hovedvegen, og med kraftig regn hele dagen ble dette en festlig gåtur, som bl.a. innebar at jeg lå langflat i gjørma...Vel framme fikk jeg vasket føttene, Elly prøvde så godt hun kunne å tørke av meg gjørma, og jeg fikk låne genser og rene sko. God mat ble servert, og jeg fikk en liten omvisning i hagen, der de dyrker bananer, mango og kassava. Før jeg gikk fikk jeg gaver; armbånd og øredobber i "maasai-stil". Jeg kunne desverre ikke være så lenge, turen tilbake til Moshi tar minst 2 timer, og vi hadde avskjedsfest på kvelden, men jeg hadde vært hjertelig velkommen til å være der natten over, og helst enda lengre! Jeg var visst den første hvite jenta som besøkte landsbyen deres! Selv om det tok 5 timer fra jeg dro hjemmefra til jeg var hos Elly, og at hjemturen også tok noen timer, var det absolutt verdt det, utrolig hyggelige og gjestrie folk! 

Maria, fostersøsteren til Elly, moren Nei, Elly og Kaleb, som jeg ikke helt fikk med meg hvordan hørte til familien

Bananhagen

Huset til familien


Vegen til landsbyen

Elly, meg og Mt.Meru!


0 kommentarer: